Slik ble Tryvannstua til

De eldste beretningene om Frognerseterskogen forteller om en gammel og grov skog i traktene omkring Tryvann. Etter at det var blitt bygd veier og stier inn til området, ønsket skogvesenet å bygge en vaktmesterbolig med muligheter for servering. Men før man kom så langt, røk den gamle skogen sør og øst for Tryvann under en storstorm høsten 1930. Da veltet 3000 tylvter trær, nær 7000m3. En del ble liggende vinteren over fordi snøen kom tidlig.

Det var en fæl sjau å rydde opp, forteller Einar Hagen, som var begynt i skogvesenet i 1925. Trærne lå på kryss og tvers, og digre var de også!

Skogsjef Martin Fjellanger handlet raskt og fikk tillatelse til å bygge et serveringssted av vindfallstømmer i området. Formannskapet ga tillatelse til å bruke 15.000 kroner til formålet.

Kommunens vedlikeholdssjef, arkitekt Heiberg, tegnet og det ble reist en flyttbar sag på stedet. Da grunnmuren var reist, la to tømmermenn inn anbud på tømmerarbeidet på 7500 kroner. -For dyrt! sa Fjellanger og sendte Hans Maarud til Odalen etter billigere folk. Han fant Amund Hovland og Einar Vangen, og de satte opp Oslos gildeste trehus for 5400 kroner, fortalte Hans Maarud til Morgenbladet i 1955. Han var forpakter på Nordseter i Maridalen og var bestyrer på Tryvannstua fra 1932 til 1954. Stua var klar til innflytting før jul i 1931.

Tryvannstua ble ikke reist uten strid. Den var "et uopprettelig forræderi mot den store og gode tanke: Naturparken i Nordmarka og mot dens store og hengivne publikum, fotvandrerne", skrev H. Durban-Hansen i Tidens Tegn 16. juli 1931: "Naturpark. La oss fastholde det nu, når det i hjertet av denne perle av en uberørt trakt, midt mellom to speilblanke Tryvann, skal trues på oss unatur i en restaurants skikkelse!" Det var serveringssteder nok i Nordmarka, mente forfatteren. "Det er trist i disse dager å komme inn til Tryvann, og dog burde det være en stor og udelt glede... Et ødeleggelsesverk foregår der inne. På en av de små kollene mellom vannene, nettopp på det sted hvor forstyrrelsen virker sterkest, bygges det et hus, -ikke en beskjeden skogvokterbolig som opprinnelig var oppgitt å være hensikten, nei, et stort hus av utsøkte kostbare materialer og av svært, utsøkt tømmer, finpusset som den lekreste utstillingspaviljon, hvor prisen øyensynlig ingen rolle spiller..." "et kjært og skattet mål for utfoldelse, med charme og idyll er for alltid ødelagt!" skrev O.G. i Aftenposten 2. oktober 1931.

Men de fleste trivdes i Tryvannstua. Den første tiden var den helst et gjennomgangssted for folk som skulle videre innover, men enkelte tok seg lengre tid der. En av disse var Peder Blix, som besøkte stedet mer enn 300 ganger. "Er det så rart vi betraktet "bestefar" som familiemedlem og lot ham få det armslaget som er stamgjestens privilegium?" sa Hans Maarud.

Både Tryvannstua og det gamle Tryvannstårnet ble bygget av vindfallstømmer etter stormen i 1930. Bare en gran -Tryvannsgrana- står igjen etter den tregenerasjonen som blåste ned for snart 60 år siden. Tryvannsgrana rager i dag ca. 35 meter over bakken.

Skogvesenet gjennomførte en omfattende utvidelse og ombygging av stua i 1965-66. Da ble det bygget ny peisestue med sitteplass til ca.175 personer. Dette anlegget var ferdig til VM på ski i 1966.

Vertskapsbevis

Tryvannstua er tildelt vertskapsbevis fra Oslo kommune, som er en berømmelse for god drift og en veileder for innbyggere og besøkende.

www.vertskapsbevis.no

Miljø

På Tryvannstua blir det kun benyttet fornybar energi.

www.fornybar.no